Nyttig informasjon om kliniske studier

Kliniske studier er forskning som utføres på mennesker for å undersøke effekt og sikkerhet ved bruk av legemidler og medisinsk utstyr, eller andre behandlingsmetoder som for eksempel kirurgi, stråling, adferdsterapi eller fysioterapi. Kliniske studier kalles også intervensjonsstudier fordi de har en direkte innvirkning på behandlingen av studiedeltakerne.

De fleste studier innebærer sammenligning mellom ulike typer behandling. Hvis det allerede finnes en behandling for den sykdommen eller tilstanden man vil prøve ut en ny metode for, er det vanlig å sammenligne den nye og gamle behandlingen. Hvem som skal få hvilken behandling bestemmes på forhånd. Som regel skjer det ved en type loddtrekning, såkalt randomisering, for å unngå at de som utfører studien kan påvirke hvem som får hva.

Hvis man skal prøve ut et nytt legemiddel der det ikke finnes alternativer er det vanlig å gi kontrollgruppen såkalt placebo, dvs. et virkningsløst medikament som ellers er identisk med utprøvingspreparatet.

GCP er en standard for å utforme, gjennomføre, monitorere, revidere, nedtegne, analysere og rapportere kliniske studier. Hensikten er å sikre at dataene og resultatene er til å stole på, samt at pasientenes rettigheter og integritet er ivaretatt. GCP er utarbeidet av International Council for Harmonisation (ICH).

Kliniske legemiddelutprøvinger skal følge GCP, og de som jobber med slike studier må dokumentere at de har GCP-kunnskap (vanligvis kursbevis).

Alle GCP-kurs i regi av NorCRIN-partnerne (universitetssykehusene) ligger på NorCRINs nettsider.Der finnes det også en oversikt over eksterne e-læringskurs i GCP

GCP-kurs i regi av Regional forskningsstøtte (OUS) holdes fire ganger i året. Kurset er åpent for alle og det er mulig å delta både fysisk og digitalt (Teams). Kurset er delt i en hovedutprøver- og en sponsordel, avhengig av om man skal ha sponsoransvar i studien eller kun være deltagende senter.

Selv om GCP er laget for kliniske legemiddelutprøvinger, kan det være nyttig å følge regelverket i den grad det er relevant også for andre typer intervensjonsstudier. 

Klinisk utprøving av legemidler er strengt regulert i nasjonalt og internasjonalt lovverk. Før et legemiddel kan få markedsføringstillatelse av myndighetene må produsenten dokumentere at legemiddelet er trygt og effektivt.

Kliniske studier av legemidler foregår normalt i fire faser:

Fase 1: Humanfarmakologiske studier

Dette er første doser til mennesker, enten friske frivillige, eller til pasienter som har den aktuelle sykdommen. Hensikten er å se hvordan legemiddelet påvirker kroppen, tas opp, fordeles og utskilles.

Fase 2: Terapeutisk eksplorative studier

Her undersøkes terapeutisk effekt og ulike doser hos et mindre antall pasienter.

Fase 3: Terapeutisk bekreftende studier

Dette er større studier på effekt og sikkerhet i den aktuelle pasientgruppen, eller på en ny indikasjon for allerede godkjente legemidler. Som regel sammenlignes legemidlet med standardbehandling, eventuelt placebo om det ikke finnes relevant behandling.

Når fase 3 er avsluttet, har man som regel tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne søke om markedsføringstillatelse (myndighetsgodkjenning) for legemidlet.

Fase 4: Terapeutisk bruk

Studier på legemidler som har markedsføringstillatelse, innenfor godkjent bruk. Hensikten kan for eksempel være å samle mer informasjon om effekt, bivirkninger eller helseøkonomiske aspekter.

Legemiddelutprøvinger utføres ikke bare av produsentene. Det kan for eksempel være interessant for en forsker å prøve et legemiddel på en annen indikasjon enn det har godkjenning for. Dette vil normalt være fase 3-studier. Slike studier følger samme strenge regelverk som studier i regi av industrien.

Klinisk utprøving av medisinsk utstyr (MU) er regulert i lovverket. NorCRIN har laget en SOP for klinisk utprøving av MU med blant annet definisjoner og henvisning til relevante lover og regelverk.

Medisinsk utstyr omfatter svært ulike produkter og kan innebære alt fra plaster og proteser til avansert operasjonsutstyr eller mobil-apper der pasientene registrerer helsedata og kommuniserer med helsepersonell. Kravene til hva som skal til for å få godkjent produktet varierer med hvilken type produkt det er. Medisinsk utstyr deles inn i fire risikoklasser og det er det tiltenkte formålet - og mulig risiko forbundet med bruk av utstyret - som avgjør risikoklassen.  Kravet til dokumentasjon er altså avhengig av hvilke medisinske påstander produsenten ønsker å dokumentere og dette vil igjen avgjøre hvordan utstyret senere kan brukes.

Du kan lese mer om klinisk utprøving av medisinsk utstyr på nettsidene til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som også holder webinarer om temaet.

For kliniske studier på oppdrag fra industri er det som regel sponsor (industriparten) som utarbeider avtalen. Det settes opp et budsjett basert på antatt tidsbruk for utprøver og annet involvert personell, samt prosedyrer som skal utføres. Når sykehus og sponsor er enige om budsjett og betingelser, inngås en avtale.

Interne rutiner kan variere mellom sykehus og regioner, men husk at avtalen må gjennomgås av jurist fra sykehusets side (TTO eller forskningsstøtteavdeling) før den signeres.

For Helse Sør-Øst, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og Nordlandssykehuset er det Inven2 som håndterer avtalene.

Det er utarbeidet nasjonale avtalemaler for de tilfellene der firmaet ikke har egen mal, se lenker på NorCRINs nettsider.

GCP, gjeldende versjon: ICH: E 6 (R2)
Helsinkideklarasjonen
Forskrift om klinisk utprøving av legemidler til mennesker
Helseforskningsloven
Bioteknologiloven
Medical Device Regulation (MDR) 

Se også NorCRINs referansedokument som har lenker til mange relevante lover og forskrifter

Kliniske studier involverer personer med ulike roller. Noen roller og deres ansvar er definert i loverket. 

Forskningsansvarlig
En institusjon eller en annen juridisk eller fysisk person som har det overordnede ansvaret for forskningsprosjektet

Prosjektleder
En fysisk person med ansvar for den daglige driften av forskningsprosjektet

Sponsor
Den som er overordnet ansvarlig for studien. Sponsors oppgaver er blant annet å skrive protokoll, utarbeide samtykke og skaffe nødvendige godkjenninger fra myndighetene. I en oppdragsstudie vil det som regel være legemiddel-/medisinsk utstyrsfirmaet som er sponsor.

Investigator/utprøver
Den som utfører studien på sykehuset på oppdrag fra sponsor. Utprøver kan delegere oppgaver til andre, men ikke ansvar.

Studiesykepleier/-koordinator
Studiesykepleier planlegger, utfører og dokumenterer studiebesøk i samarbeid med utprøver. Studiekoordinator har en mer administrativ rolle og er den som sørger for den overordnede styringen, tilretteleggingen og dokumentasjonen av studien. Noen ganger har studiesykepleier også rollen som koordinator.

 

På helsenorge.no finnes det en nasjonal oversikt over pågående kliniske studier. Innholdet i listen er en speiling av kliniske studier som er lagt ut på sykehusenes nettsider. Det kan være vanskelig å finne studier på Helsenorge siden oversikten er usortert, titlene ofte lite beskrivende og filtreringsvalgene kan være forvirrende. Det kan være enklere å finne studier under den enkelte behandling på sykehusenes nettsider der relevante studier listes opp. 

Clinical Trials Information System (CTIS) er EUs nye søkeportal og database over kliniske studier, som ble tatt i bruk i 2022. Eldre studier er registrert i EU Clinical Trials Register. 

ClinicalTrials.gov er en internasjonal oversikt over kliniske studier.

WHOs oversikt International Clinical Trials Registry Portal (ICTRP) samler data om kliniske studier fra mange kilder, bl.a. CTIS og EU CTR.