Regjeringens nye kreftstrategi: - Det er viktig med tydelige mål for kliniske studier på kreftområdet, som utgjør motoren innen forskning i Norge

Den 40 sider lange strategien, som har fått navnet Felles innsats mot kreft 2025–2035, bygger videre på gjeldende kreftstrategi Leve med kreft 2017–2022. Strategien gir føringer på kreftområdet til forvaltningen, helse- og omsorgstjenesten og andre sektorer som vil kunne ha betydning for å oppnå målene i strategien, heter det innledningsvis.

Kreftstrategien har fem målområder:

1. Norge skal være et foregangsland innen kreftforebygging og tidlig oppdagelse.

2. Norge skal være et foregangsland for gode pasientforløp.

3. En mer brukerorientert kreftomsorg.

4. Flere skal overleve og leve lenger med kreft og etter kreft.

5. Best mulig livskvalitet for pasienter med kreft og deres pårørende.

- Disse målområdene er lik prioriteringen i EUs kreftplan, og vi har ønsket å konkretisere dem gjennom det jeg har valgt å kalle tiårsmål. Områdene vil være særlig viktige for å bringe kreftområdet framover, bidra til at færre får kreft, og til at mennesker med kreft vil overleve og leve lenger med best mulig livskvalitet, skriver helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Flere screeningprogrammer og flere pasienter i kliniske studier

Blant tiltakene som fremmes er innføring av nasjonale screeningprogrammer for lungekreft og prostatakreft, og mål om eliminere livmorhalskreft. Dessuten skal alle pasienter med kreft ha tilgang til et Comprehensive Cancer Centre eller et Cancer Centre, og alle med kreft skal, når det er relevant for behandlingsvalg, få tilbud om gentest som en del av en utvikling for å bidra til å gjøre Norge ledende innenfor presisjonsmedisin.

Det er dessuten et mål at dobbelt så mange pasienter med kreft skal inkluderes i kliniske studier.

I tiårsmål 15 heter det:

Det er et mål at dobbelt så mange pasienter med kreft skal i inkluderes i kliniske studier. Et grovt anslag tilsier at dette utgjør ca.15 prosent, men det vil være variasjoner i antallet pasienter som deltar i kliniske studier, avhengig av hvilken kreftform pasienten har. Gjennom deltakelse i kliniske studier kan pasienter få mulighet til å prøve ut ny behandling og bidra til utvikling av ny kunnskap. For helsepersonellet er muligheten til å drive med forskning og fagutvikling motiverende. Regjeringen har en ambisjon om at klinisk forskning på sikt skal være en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Regjeringen ønsker å videreføre den langsiktige satsingen på kliniske studier og vil i løpet av 2025 videreutvikle den nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Tilgang til kliniske studier bør vurderes tidlig i behandlingsforløpet til pasienter som kan ha nytte av det. Samtidig vil deltakelse i kliniske studier være relevant i alle faser av kreftsykdommen. Det er et mål at det er mest mulig likeverdige muligheter for deltakelse i kliniske studier, uavhengig av blant annet krefttype, alder, kjønn, etnisitet og geografi.

Åslaug Helland, leder av NorTrials-senter for kreft ved Oslo universitetssykehus HF, er positiv til den nye strategien.

- Kliniske studier er viktig for kreftpasientene, da de kan få tilgang til ny og lovende behandling. Det er bra at den nye strategien har et tydelig mål om en økning, noe som viser at dette skal være en prioritet framover. Fagmiljø i Norge vil gjerne delta i kliniske studier, og det krever ressurser og prioritet i helsevesenet.

Signe Øien Fretland, leder for NorTrials koordinerende enhet, støtter regjeringens ambisjoner. 

- En betydelig andel av kliniske studier som pågår i Norge er innen kreftområdet, og med tydelige mål fra regjeringen i en strategi som støtter opp under Nasjonal handlingsplan for kliniske studier, vil vi ha mer tyngde i vårt budskap om å øke antall kliniske studier totalt sett, sier Fretland.

Norsk kreftforskning skal være verdensledende

Det understrekes også i Kreftstrategien at internasjonalt samarbeid er viktig.

I tiårsmål 14 heter det:

Målet om at norske kreftforskere fortsatt skal være verdensledende innenfor enkelte fagområder og få gjennomslag både i nasjonale og internasjonale utlysninger av forsknings- og innovasjonsmidler, er viktig. Dette fordi forskning og innovasjon av høy kvalitet og relevans gir tjenestene ny kunnskap om hvordan kreft kan diagnostiseres og behandles, og samfunnet får mer kunnskap om kreftforekomst i befolkningen og hvordan kreft kan forebygges. Norske forskere skal ha et bredt internasjonalt forskningssamarbeid som bidrar i den internasjonale kunnskapsbanken. Forskere i Norge skal ha en aktiv rolle i EUs viktige initiativ på kreftområdet, slik som EUs kreftplan og Cancer Mission. Samarbeid med forskere fra andre land kan gi verdifull innsikt som kan bidra til å optimalisere behandlingen av kreftpasienter, også på tvers av landegrenser og kontinenter. At norske forskere er aktive deltakere i konferanser og som internasjonale eksperter, kan gi økt samarbeid med helsenæringen om kliniske studier.

Kreftforeningen er fornøyde med den nye strategien.

- Vi har ventet lenge på denne strategien, og nå er vi veldig fornøyde. Strategien har tydelig prioriterte satsinger og høye ambisjoner. En så stor og viktig kreftstrategi forplikter, så nå forventer vi at dette vil få tydelig avtrykk i budsjetter og oppdrag fremover, uttaler assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei på Kreftforeningens nettsider.