Nyfødtscreeningen utvides og inviterer til samarbeid om flere kliniske studier

Snart utvides screeningen med to nye sykdommer og to sykdomsgrupper, og blir med det et av de mest omfattende nyfødtscreeningprogrammene i hele Europa.

- Den viktigste ressursen vi har er tillit i befolkningen. Vi har tilnærmet hundre prosent oppslutning – bare 15-20 foreldrepar i året takker nei til at deres barn blir med i screeningprogrammet. Hvert år mottar vi bloddråper fra rundt 52 000 nyfødte barn, sier Olve Moldestad.

Han er leder ved Avdeling for nyfødtscreening ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), og svært engasjert i jobben sin. I tillegg til avdelingslederjobben, deler han ledervervet i Partnerskapet for sjeldne sykdommer med Anne Bee Hegge, som jobber i Roche og sitter i LMIs Innovasjonsutvalg. Nylig inviterte Moldestad industrirepresentantene i Partnerskapet på besøk på nyfødtscreeningen for å vise hvordan moderne nyfødtscreening fungerer, og snakke om hvordan de kan bidra til at Norge blir et enda mer attraktivt land for kliniske studier.

Tidspunktet for prøvetaking er viktig

- Vi tar bare én prøve av barnet, og tidspunktet for prøven er derfor veldig viktig: biomarkørene for sykdommene er forskjellige og utvikler seg ulikt over tid, derfor må vi bruke et tidspunkt etter fødselen da det er mulig å skille uvanlige og vanlige verdier for alle biomarkørene fra hverandre. Vi venter til det har gått mellom 48 og 72 timer etter fødselen, forteller Moldestad.

Han viser frem de såkalte filterkortene som bloddråpene dryppes på, i fem ulike felt. Når prøven har tørket, fylles kortet ut med opplysninger om mors navn, fødselsnummer, adresse og telefonnummer, svangerskapets varighet, barnets fødselsdato, vekt og kjønn. Filterkortene sendes ut til alle fødeavdelingene i Norge, sammen med spesialposer til retur.

Får inn prøver fire ganger om dagen

- Testkortene kommer så tilbake til oss - på flere måter: fra Ullevål og Rikshospitalet kommer de med interntransport, fra mange sykehus i Helse Sør-Øst sendes de med Helseekspressen og fra resten av landet sendes de med Bring. Fire ganger om dagen får vi testkort-leveranser her, og disse skal inn i arbeidsflyten, forteller Moldestad.

Ved hjelp av en avansert hullemaskin stanses det ut små (Ø 3,2 mm) runde prøver av blodet på hvert testkort. Deretter analyseres prøvene med ulike instrumenter, massespektrometri, immunoshistokjemi og kvantitativPCR. Hele 20 sykdommer analyseres først med massespektrometri.

- Vi har et nasjonalt mandat for å utføre genetisk masseundersøkelse av nyfødte, men testene utføres først og fremst gjennom biokjemiske analyser, sier Moldestad.

Moderne nyfødtscreening består av minst to nivåer: det første for høy sensitivitet og det andre for høy spesifisitet. Når prøvene fra de nyfødte er gjennom de første analysene, vil et lite antall av prøvene ha avvikende nivåer av én eller flere biomarkører og gå videre til mer avanserte analysemetoder på andre nivå. Andre-nivå-screening inkluderer avanserte massespektrometriske metoder, testing av enkeltgener og bredere sekvensering med genpanel-analyse.

- Vi benytter de metodene som best passer problemstillingen og som best ivaretar barnets integritet. Analysene må også kunne utføres raskt fordi noen av sykdommene debuterer rett etter fødsel. Dermed må behandlingen helst igangsettes så fort som mulig for å berge barnets liv og oppnå best mulig kognitiv utvikling, sier Moldestad

Barna er i utgangspunktet antatt friske

Han forteller at de i stor grad driver med biokjemi og målrettet genetikk, og rammene for virksomheten er forskriften om genetisk masseundersøkelse. Prøvene som tas av alle nyfødte brukes til helsehjelp, kvalitetskontroll og metodeutvikling.

- Siden dette er screening, er barna i utgangspunktet antatt friske. Vi leter etter grunner til å si at alt er normalt, og må være så sikre som mulig før vi melder tilbake om at noe ikke er som det skal. Konsekvensen av å melde falske positive svar er stor, for en slik beskjed skremmer foreldrene og sitter gjerne i dem i mange år etterpå, selv om de får beskjed om at det ikke var så alvorlig som vi først trodde. Heldigvis tar vi bare feil 1 av 10 ganger, og da dreier det seg ofte om annen sjelden sykdom, forteller Moldestad.

Det er barnelegene ved Nyfødtscreeningen som foretar den medisinske vurderingen av analyseresultatene og beslutter om funnet skal meldes ut til de respektive barneavdelingene.

- Mange tenker på nyfødtscreening som kun én test, men i realiteten er det et komplekst system for risikovurdering av framtidig sykdom for tilstandene som er inkludert i nyfødtscreeningen, sier Moldestad.

Varig lagring på -20 grader

Når prøvene er ferdig analysert er de egentlig et “avfallsprodukt”, men regjeringen besluttet i 2018 varig lagring av blodprøvene slik at de også kan benyttes til metodeutvikling og forskning. Dersom en ny screeningtilstand skal vurderes innført, er det svært viktig å ha gamle filterkort tilgjengelig for å teste metoden både i prøver fra friske barn og barn som har hatt den aktuelle sykdommen. Per i dag har nyfødtscreeningen ved OUS ca. 800 000 prøver lagret i sin biobank. De oppbevares i frysere på – 20 grader celsius i en unik automatisert lagringsenhet.

Nyfødtscreeningens biobank omfattes av Lov om behandlingsbiobanker § 9a.

- Prøvetaking og oppbevaring av prøvekortene er samtykkebasert. Fra fødselen er det foreldrene som gir samtykke på vegne av barna. De får et påminnelsesbrev når barnet fyller 2 år om at de kan trekke samtykket dersom de ønsker det. Før barna fyller 16 år skal ungdommen selv få et nytt brev med mulighet til å trekke samtykket. Men dit har man ikke kommet enda, siden ordningen ble utvidet i 2012. De eldste prøvene i biobanken – og dermed barna det gjelder - er derfor 12 år gamle. Foreldre og barn skal være trygge på at det bare er Nyfødtscreeningen som behandler opplysninger om dem, forsikrer Moldestad.

Utvides med to sykdommer og to sykdomsgrupper

De 26 sykdommene det screenes for i dag er fenylketonuri, medfødt hypertyreose, cystisk fibrose, medfødt binyrebarksvikt, 19 medfødte stoffskiftesykdommer, alvorlig kombinert immunsvikt, andre alvorlige t-celledefekter, 3-hydroxy 3-methylglutaryl-CoA lyase-mangel og spinal muskelatrofi (SMA). I løpet av 2024 skal også distale ureasyklusdefekter, remetyleringsdefekter, sigdcelleanemi og metakromatisk leukodystrofi inkluderes.

Med dét screener nyfødtscreeningen i Norge for 39 medfødte sykdommer – et av de mest omfattende nyfødtscreeningprogram i hele Europa.

- Hvem bestemmer hvilke sykdommer som skal inkluderes i nyfødt-screeningsprogrammet?

- Det er en kompleks prosess som per i dag tar rundt to år. Forslaget kommer gjerne fra oss, så må det behandles av klinikk, sykehusledelse, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet, Helse- og omsorgsdepartementet, og til slutt er det Kongen i statsråd som tar den endelige beslutningen. Imidlertid har Helsedirektoratet utredet systemet og kommet med forslag til hvordan prosessen kan bli mer dynamisk og effektiv, sier Moldestad.

Ønsker kliniske studier

Formålet med Partnerskapet for sjeldne sykdommer er bla. at norske pasienter skal få raskere tilgang til nye avanserte terapier. Vår erfaring er at nye avanserte terapier ofte må anvendes tidlig i sykdomsforløpet for å gi effekt, og da kan nyfødtscreening være en viktig ressurs, sier Moldestad. Han ønsker at biobanken ved Nyfødtscreeningen skal kunne komme også fremtidige barn til gode, og inviterer derfor til en dialog om hvordan Norges avanserte nyfødtscreening kan bidra til at flere kliniske studier legges til Norge.

Han understreker at nyfødtscreeningen inngår i et komplett økosystem med klinisk forskningspost, NorPedMed, NordicPedMed, Nordic University Hospital Alliance (NUHA), sjeldenregisteret, Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) og flere registre. Med NUHA har de største sykehusene i Norden tatt et viktig skritt mot å samordne tjenester for pasienter med sjeldne sykdommer, og har spesielt oppmerksomhet rundt plattform-studier, benchmarking og sjeldne sykdommer.

- Samarbeidet har potensial for å utvikle Norden til en felles rekrutteringsarena for kliniske studier, sier Moldestad.

Alle disse elementene kan bindes sammen med ulike ressurser, gitt interesse for det. OUS har også infrastruktur for funksjonelle undersøkelser, som systematiserer avanserte metoder og instrumenter som er i bruk i forskning, som RNA-sekvensering, strukturbiologi, metabolomikk, proteomikk, celledyrking- og metoder, Nanostring, Seahorse og fotosprekrometri og avansert lysmikroskopi.

- Norske foreldre ønsker å bidra til forskningen, både for egne barns del og for andre barns del. I tillegg er Oslo universitetssykehus ett av Europas største sykehus, med mye kompetanse under samme tak. Med alt dette satt sammen er det ikke så mange som kan matche oss, sier avdelingslederen.

Vil føre til mye ny kunnskap og bedre behandlinger

Anne Bee Hegge, medisinsk direktør i Roche og Moldestads med-leder av Partnerskapet for sjeldne sykdommer, satte stor pris på omvisningen på avdelingen.

- Det er viktig for industrien å forstå hvilke muligheter som ligger i Norge når vi jobber for mer klinisk forskning her, samt raskere tilgang til ny behandling. Industrien kan også være en viktig aktør i diskusjoner rundt potensielt nye sykdommer som skal inkluderes i nyfødt-screeningsprogrammet. Vi forsker på - og utvikler - nye behandlingsalternativer innenfor sjeldne diagnoser, og et godt samarbeid rundt både de etiske, medisinske og juridiske problemstillingene på dette området er til pasientens beste. Med tidlig og rett diagnostikk danner vi grunnlaget for god og bærekraftig medisinsk behandling, og vi ser frem til videre samarbeid, sier Hegge.

Også Synnøve Jespersen, medisinsk direktør i Sanofi Norge, og Tarje Bergdahl, medisinsk direktør i Novartis Norge, var glade for å bli invitert på bli-kjent-møte hos Nyfødtcreeningen.

- Jeg setter stor pris på å få et innblikk i nyfødtscreeningens arbeid som nasjonal behandlingstjeneste, og den utviklingen det har vært i forhold til antall sykdommer som nå er inkludert i nyfødtscreeningprogrammet. sier Jespersen.

- Nyfødtscreeningprogrammet med tilhørende register er en viktig plattform for et fremtidig forskningssamarbeid med industrien. Dette kan lede til utviklingen av enda bedre målrettede behandlinger, men også økt kunnskap bak driverne av alvorlige medfødte sykdommer, sier Bergdahl.